Opplevelsene i Kópavogur, byen vi bodde i, har avdekket en kontrast som krever en grundig analyse og en konstruktiv debatt om fremtidige løsninger. Som oppvokst gutt i Sverige har jeg sett hvordan fasiliteter som garderober og ishaller er integrert med fotballbaner og gymsaler. Selv om det ikke alltid er grønnere på den andre siden, må vi være realistiske. I Bodø, og i Norge generelt, ser vi at det ikke er tilrettelagt for fysisk aktivitet utenom organisert trening. Dette betyr at vi mangler fasiliteter der barn kan henge, være i fysisk aktivitet og forebygge alt fra kriminalitet til helseplager.
Kontrasten mellom Bodø og Kópavogur
Opplevelsene i Kópavogur har vist en betydelig kontrast til situasjonen i Bodø når det gjelder idrettsinfrastruktur. Kópavogur, med en befolkning på rundt 38 000 innbyggere, har etablert omfattende idrettsanlegg som inkluderer førsteklasses fotballbaner, bowlinghall, kino, isbane og sosiale møteplasser. Denne integrerte tilnærmingen til idrett og rekreasjon skaper et miljø hvor barn og unge kan delta i både organisert og uorganisert aktivitet, noe som står i sterk kontrast til Bodø.
Bodø, med en befolkning på omtrent 53 000 innbyggere, mangler tilsvarende fasiliteter. Mens barn og unge i Kópavogur på Island har tilgang til førsteklasses idrettsanlegg og et blomstrende idrettsmiljø, sliter Bodø med overfylte haller og mangel på moderne fasiliteter. Tenk deg dette: I Kópavogur kan et fotballag trene på en oppvarmet kunstgressbane med tilhørende garderober som betjenes året rundt. I Bodø kjemper over 100 lag om begrenset treningstid i Nordlandshallen. Denne kontrasten er hjertet i spørsmålet: Hvorfor kan vi ikke få det slik i Bodø?
Nordlandshallen: En Flaskehals for Idrettsutvikling i Bodø
I motsetning til de mange og varierte anleggene på Island, har Bodø Nordlandshallen som sin primære innendørs idrettsarena. Denne hallen, som ble bygget i 1991, er ment å dekke behovene til alle fotballklubbene i byen. Dette fører til en alvorlig kapasitetsmangel, med over 100 lag som konkurrerer om begrenset treningstid. Resultatet er en situasjon der mange barn og unge ikke får tilstrekkelig mulighet til å utvikle sine ferdigheter og opprettholde et aktivt idrettsliv.
Sammenlignet med Island, hvor fasilitetene er langt bedre og mer tilgjengelige, må vi jobbe for å forbedre våre egne fasiliteter for å kunne gi et bærekraftig og langsiktig tilbud til barn og ungdom. Situasjonen i Bodø med Nordlandshallen som en flaskehals for idrettsutvikling er ikke unik. Lignende kapasitetsproblemer finnes også i Oslo, hvor KFUM opplever at mange barn ikke får muligheten til å delta i aktiviteter på grunn av mangel på fotballbaner. Dette viser at behovet for bedre idrettsanlegg er kritisk for å sikre at barn og unge får muligheten til å være aktive og utvikle seg både som idrettsutøvere og som mennesker. Investering i bedre idrettsanlegg i Bodø vil ikke bare gi barn og unge muligheten til å delta i fysisk aktivitet, men også bidra til å redusere kriminalitet og helseplager. Tilgjengelige og moderne fasiliteter gir barn et trygt sted å være, noe som kan forebygge negative sosiale problemer.
Opplevelser på Island
Vårt opphold på Island var preget av imponerende tilgang til moderne og velholdte idrettsanlegg. I Kópavogur ble vi møtt av et idrettsmiljø som var både omfattende og inkluderende. Breidablikks anlegg, med sine mange fotballbaner, innendørs fasiliteter og sosiale møteplasser, skapte en atmosfære av fellesskap og engasjement. Vi observerte en kultur der idrett var en integrert del av lokalsamfunnet, og der barn og unge hadde rikelig med muligheter til å delta i både organisert og uorganisert aktivitet.
Sportslig sett hadde reisen til Island et hovedfokus: å få jenter som blir 16 og opp til 18 år i år til å bli mer samspilte og skape et større samhold i laget. Vi kan stolt si at alle våre aktive jenter spiller fotball fordi det er gøy og sosialt, og 10-12 % av dem ønsker å strekke seg til Glimt damenes nivå. Men hvordan kan flere nå dit hvis vi ikke har fasiliteter?
Vi spilte to treningskamper med målsetting å se og lære fra to gode fotballag, Breidablikk og Fylkir. Vi har gode motstandere i Bodø, ingen sak om det, og vårt lag har potensiale til å bli bedre. Vi vet hva vi må jobbe med for å utvikles: møt opp på trening, jobbe steinhardt og ha lyst til å bli bedre. Interesse bør finnes der, og gode fasiliteter til å kunne gjøre nettopp dette er det vi savner. Vi kan få mye til på 1/6 bane i Nordlandshallen, men vi får ikke optimalisere utviklingen av fotballrelasjonene som skjer på banen når du spiller 11 mot 11. Det går, men det tar lenger tid, og det er noe vi faktisk fikk se på Island. Der trener barn og ungdomslag minst en time per økt, og fra barna blir 12 år kan treningen holde på opp mot 90 minutter. Det er ikke kvantiteten som teller her, men tilgjengeligheten. Tid til å øve på samme prinsipper som treneren setter opp, mulighet til å ha areal nok til å designe fotballøkter som passer de forskjellige nivåene i et lag, og ikke minst ikke bare for ditt lag, men for alle lag som vil og ønsker det.
Økonomiske Forskjeller
På Island er det en sterkere tradisjon for offentlig støtte til idrett, noe som resulterer i lavere kostnader for deltakerne. Mange anlegg er kommunalt eid og drevet, noe som reduserer belastningen på klubbene. I Bodø varierer aktivitetsavgiftene betydelig mellom klubbene, og dugnader er ofte nødvendige for å dekke kostnadene. Kunstgressbanene i Bodø har en ujevn utskiftingssyklus, og mangelen på undervarme og garderober begrenser bruken gjennom hele året. Dette står i kontrast til de moderne fasilitetene i Reykjavík, hvor klubber som Breiðablik har kunstgressbaner med undervarme og garderober som kan brukes gjennom hele året. Samarbeid med lokale bedrifter og sponsorer kan bidra til finansiering av nye anlegg. Dette kan inkludere partnerskap for å bygge og vedlikeholde fasiliteter, samt støtte til idrettsklubber. Slike samarbeid kan også styrke båndene mellom næringslivet og lokalsamfunnet, og skape en felles innsats for å fremme idrett og helse.
Kulturell og samfunnsmessig innflytelse
Kulturelle forskjeller mellom Island og Bodø påvirker tilnærmingen til sport og investering i fasiliteter. På Island er det sterkt fokus på å gjøre sport tilgjengelig for alle barn, ikke bare eliteutøvere. Målet er å oppmuntre barn og tenåringer til å være aktive under gode forhold, noe som har langsiktige helsefordeler for samfunnet. Hvis et samfunn mangler skikkelige fasiliteter, kan barn med mindre interesse for sport kanskje ikke delta i det hele tatt, noe som kan føre til potensielle helseproblemer og økte fremtidige kostnader knyttet til fysisk og mental helse. Samfunnsstøtte spiller en betydelig rolle i sportsutvikling, og investering i bedre fasiliteter handler ikke bare om å produsere toppidrettsutøvere – det handler om å skape et sunnere og mer engasjert samfunn.
Banesituasjonen i Bodø
Banesituasjonen i Bodø er som kjent svært anstrengt. Av de totalt seks banene som er tilgjengelige for 11’er fotball, kan kun fire brukes til dette formålet. To av banene, Mørkvedlia og Bankgata, er tilstrekkelige for 9’er fotball spilt på tvers, mens de øvrige banene kun kan brukes fra 16-meter til 16-meter. Til sommeren er det planlagt renovering av to baner, noe som kan føre til ytterligere begrensninger i høstsesongen. NFF Nordland jobber kontinuerlig med å finne kompenserende tiltak.
For å opprettholde et akseptabelt antall seriekamper, må alle lag forvente flere helgekamper enn normalt. Det kan også bli nødvendig for 14-åringer å spille seriekamper kl. 22.00 på kvelden på grunn av banebrist. Skal det være slik?
Sammenligning av fasiliteter
Jeg tok kontakt med Oliver Sigurjonsson, en tidligere spiller for Bodø Glimt og en av spillerne jeg jobbet med i min tid som fysioterapeut i Glimt. Han har påpekt betydelige forskjeller i fotballfasiliteter mellom Island og Bodø. På Island har nesten alle barneskoler flere små kunstgressbaner som er lett tilgjengelige for barn å spille på når som helst. Disse banene er hovedsakelig finansiert av kommunen med noe økonomisk støtte fra fotballforbundet. Kunstgresset byttes ut hvert 5.–8. år, noe som sikrer at kvaliteten forblir høy. Oliver mener at denne tilgjengeligheten spiller en avgjørende rolle i spillerutviklingen fordi unge spillere forbedrer seg betydelig ved å bare spille og eksperimentere på egen hånd, i stedet for bare strukturerte treningsøkter.
Innvirkning på prestasjon
Bedre fasiliteter har en betydelig innvirkning på både individuell spillerprestasjon og lagets suksess. Når unge spillere har enkel tilgang til høykvalitets spilleflater, tilbringer de naturlig mer tid på å spille og utvikle ferdighetene sine. Muligheten til å spille regelmessig, uten å bekymre seg for dårlige værforhold eller mangel på plass, bidrar til teknisk forbedring og spillforståelse. Oliver har sett hvordan spillerne i Breiðablik dro nytte av gode fasiliteter og konstante muligheter til å spille. «Klubbens sterke infrastruktur har hjulpet med å produsere mange talentfulle spillere som har gått videre til å spille profesjonelt, mener Sigurjonsson».
Perspektiver fra Bodø/Glimt og Breddeklubbene
Frode Thomassen, daglig leder i Bodø/Glimt, har fremhevet at den nye Arctic Arena vil være et løft for hele fotballmiljøet i Bodø. Han har uttalt at arenaen ikke bare vil være et moderne stadion, men også en bærekraftig arena for idrett og samfunn. Arctic Arena er designet med respekt for det arktiske klimaet, nordnorsk råskap og nordisk arkitektur, og vil bidra til å sette Bodø og Nord-Norge på kartet som en internasjonal fotballby. Som Bodøværing håper jeg at Arctic Arena vil være et løft for hele fotballmiljøet i Bodø, inkludert breddeklubbene.
På den andre siden har Hans Petter Horsgaard, styreleder i Junkeren, en av de største breddeklubbene i Bodø, i en kronikk understreket breddeklubbenes betydning som fundamentet for norsk fotball. Han har fremhevet at breddeklubbene spiller en avgjørende rolle i utviklingen av unge talenter og i å skape et inkluderende miljø for barn og unge. Horsgaard har uttrykt bekymring for at fokuset på toppfotball kan gå på bekostning av breddeklubbene, og har oppfordret til økt støtte og ressurser til disse klubbene. Hvordan kan Arctic Arena bidra til å støtte breddeklubbene i Bodø, i tillegg til Bodø/Glimt?
Grassroots football, eller breddefotball, er hjertet av fotballen og prioriterer kjærligheten til spillet og gleden ved deltakelse. Det inkluderer fotball for alle, uavhengig av alder, evne, etnisitet, nasjonalitet, religion, kjønn, seksuell orientering eller andre personlige egenskaper. Vil dette bli ivaretatt hvis en Arctic Arena blir realitet uten at andre baner i Bodø også blir ivaretatt kontinuerlig og i fremtiden?
Samarbeid og partnerskap med Bodø/Glimt
Selv om den nye Glimt Arena primært vil brukes av A-laget til Bodø/Glimt, mener vi at det finnes flere måter breddeklubbene i Bodø kan utvikles. Gjennom samarbeid og partnerskap med Bodø/Glimt, utvikling av egne fasiliteter, økt offentlig støtte, frivillighet og dugnad, samt fokus på inkludering og tilgjengelighet, kan breddeklubbene sikre at barn og unge har mulighet til å delta i fysisk aktivitet og idrett. Med et etablert samarbeid og partnerskap med Bodø/Glimt kan breddeklubbene dra nytte av ressurser, kompetanse og fasiliteter som Glimt har tilgang til. Dette kan inkludere felles treningsøkter, deling av trenere og tilgang til Glimts fasiliteter når de ikke er i bruk av A-laget. Slike partnerskap kan også bidra til å skape en sterkere fotballkultur i Bodø, hvor både topp- og breddefotballen støtter hverandre.
Hvordan Kan Breddeklubbene i Bodø Utvikles?
Strategisk planlegging er avgjørende for å utvikle idrettsinfrastruktur. Breddeklubbene kan lage en detaljert plan som inkluderer mål, taktikker, ansvar og tidsrammer for utviklingen av idrettsanlegg. Planen bør være basert på SMART-metoden, introdusert allerede i 1981 av George Doran, som innebærer at målene våre skal være Spesifikke, Målbare, Oppnåelige, Realistiske og Tidsbestemte. For eksempel, «Bygge en ny kunstgressbane med undervarme og garderober innen desember 2025» er et SMART-mål som gir en klar retning og tidsramme for prosjektet. Tenker vi i Bodø kommune slik? Gjerne opplys meg, fordi jeg har ikke sett disse planer så lenge jeg har vært aktiv som barn og ungdomstrener, som nå i 2025 blir i 9 år. Langsiktig planlegging og strategisk utvikling av idrettsanlegg er avgjørende. En helhetlig plan kan sikre at anleggene møter behovene til både dagens og fremtidens generasjoner. Ved å sette klare mål og tidsrammer kan vi sikre at utviklingen skjer på en bærekraftig og effektiv måte.
Bodø Kommune i samarbeid med Bodøs flaggskip, FK Bodø Glimt samt breddeklubbene bør fokusere på å utvikle fasiliteter som kan brukes av alle lag og aldersgrupper. Dette kan inkludere bygging av nye kunstgressbaner, oppgradering av eksisterende baner og etablering av innendørs treningsfasiliteter. Ved å ha tilgang til moderne og godt vedlikeholdte fasiliteter kan breddeklubbene tilby bedre treningsforhold og øke deltakelsen blant barn og unge.
Konklusjon
Nordlandshallen alene er ikke tilstrekkelig for å dekke behovene til alle lag i Bodø. Med over 100 lag som konkurrerer om begrenset treningstid, er det tydelig at vi trenger flere moderne og tilgjengelige anlegg for å sikre at barn og unge har mulighet til å delta i fysisk aktivitet og idrett året rundt. Sammenlignet med Island, hvor fasilitetene er langt bedre og mer tilgjengelige, må vi jobbe for å forbedre våre egne fasiliteter for å kunne gi et bærekraftig og langsiktig tilbud til barn og ungdom.
Ved å iverksette strategisk planlegging basert på SMART-metoden, kan breddeklubbene i Bodø utvikles og sikre at barn og unge har mulighet til å delta i fysisk aktivitet og idrett. Dette vil bidra til å styrke breddefotballen i Bodø og sikre en bærekraftig rekrutteringsbase for toppklubbene. IK Junkeren, som den største klubben i Nordland, ønsker å samarbeide med klubbene i Bodø omegn og tilby fotball til alle. Bodø Kommune kommer ved å investere i bedre idrettsanlegg, gi barn og ungdom i Bodø flere muligheter til å være aktive og utvikle seg både som idrettsutøvere og mennesker. La oss sammen skape et miljø hvor alle har tilgang til gode fasiliteter og trygge møteplasser, slik at vi kan fremme helse, trivsel og fellesskap blant de unge i vår by.
Frank Rizzo
Trener barn og ungdom, SU leder IK Junkeren
