Kvalitet i håndballtreningen oppleves først og fremst når treningen er morsom og inspirerende, og gir hver enkelt utøver tilstrekkelig med utfordring, men også tilstrekkelig med muligheter til å mestre. Målet med håndballtreningen skal være at utøverne ønsker å komme tilbake på trening, blir inspirert til å øve på egenhånd, og ønsker å tilbringe tid med sine lagkamerater utenfor håndballbanen. Gleden ved det å være del av et lag skal alltid være grunnlaget. Rent håndballspesifikt kjennetegnes kvalitet i treningen av at den gir utøverne muligheter til å utvikle ferdigheter som gir dem mulighet til å skape, utnytte og løse spillesituasjoner til fordel for eget lag i kamp. Spillesituasjonen kjennetegnes av tre sentrale elementer: medspillere, motspillere og valgsituasjoner.

Struktur i treningene hos IK Junkeren skapes gjennom fasehjulet. Helheten som håndballkampen utgjør deles inn i fire samlefaser: 1) kontringsangrep, 2) etablert angrep, 3) returforsvar, og 4) etablert forsvar. Gjennom treningsuken skal lagstreningen ivareta både ferdigheter og struktur i alle spillets faser. Der treningen i ung alder (barnehåndballen) først og fremst tar utgangspunkt i læring av generelle ferdigheter gjennom mye lekpreget aktivitet, utvikler håndballtrening seg til mer posisjonsspesifikke ferdigheter i ulike faser gjennom ungdomsårene (ungdomshåndballen). Ungdomshåndballen kjennetegnes også av en gradvis introduksjon til struktur i spillets faser, for eksempel gjennom spillesystemer i etablert angrep og forsvar. Juniorhåndballen fokuserer på å utvikle ferdighetene fra ungdomshåndballen, og forberede spillerne på å mestre de kravene som stilles til ferdigheter og struktur i seniorhåndballen. Utgangspunktet for denne strukturen er spilleideen til seniorlagene, noe som bidrar til å gjøre overgangen fra junior til seniorhåndball smidigere.

Figur 1: NHF’s fasehjul. Hentet den 06.10.2021 fra https://www.handball.no/regioner/nhf-sentralt/utvikling/ht/fagarkivet/fasehjulet/

3.1 RETNINGSLINJER FOR VÅR HÅNDBALLAKTIVITET

Retningslinjer for vår håndballaktivitet skal bidra til at vi på best mulig måte kan ivareta og oppnå vårt formål, vår visjon og våre målsetninger. Hensikten er å gi noen retningslinjer for hvordan vi som ledere og trenere gjennom håndballaktiviteten skaper et godt miljø, og samtidig sørger for tilpasset og utviklende aktivitet. Samtidig som dette er retningslinjer, skal disse retningslinjene også gi trenere noen verktøy de kan bruke som hjelpemiddel i planleggingen og gjennomføringen av aktiviteten med sine lag. Oppfølgingen av at disse retningslinjene og verktøyene preger den daglige håndballaktiviteten i IK Junkeren ligger på det sportslige utvalget.

3.1 BETINGELSESLEDET TILNÆRMING

Håndballtrening i IK Junkeren skal basere seg på en betingelsesledet tilnærming, og på et overordnet grunnlag relaterer betingelsene seg til tre hovedkategorier; individ-, miljø- og oppgavebetingelser (Davids, Button, Bennett, 2008). Ved å manipulere betingelser i treningssituasjonen forsterkes den implisitte læringen hos utøvere, noe som begrenser instruksjon, og heller aktiviserer treneren som en veileder. Hensikten med denne tilnærmingen er økt motivasjon, å utfordre utøveres kreativitet, og gjennom varierende løsninger stimulere til utforskende læring. Noen implikasjoner for hvordan disse betingelsene kan se ut i praksis:

• Individ: Hva utøverne kan/ikke kan gjøre i en øvelse, hva utøvere må/ikke må gjøre i en øvelse. Eksempel: hvilket rom skal/skal de ikke angripe, må de gjøre en bevegelse før aksjonen sin etc.
• Miljø: Banestørrelse, antall baller (for eksempel kjøre to situasjoner, en på hver side), antall med- og motspillere, antall mål.
• Oppgave: Løse en eller flere situasjoner etter hverandre, ulike regler (stuss, ikke stuss, antall skritt), hvilke løsninger er lov/ikke lov eller mulig/ikke mulig (skudd utenfra/gjennombrudd, innspill, utspill, etc), hvilke posisjoner er med i ulike øvelser.

Denne tilnærming baserer seg også på prinsipper relatert til gjenkjenning og variasjon. Læring forutsetter å gjenkjenne situasjoner i trening og kamp, hvilken informasjon situasjonen gir, og basert på dette treffe riktig handlingsvalg. Samtidig er slike spillesituasjoner sjeldent helt like, og skaper på denne måten en naturlig variasjon relatert til handlingsvalg. Dette kan karakteriseres som repetisjon uten gjentakelse. Samtidig er denne variasjonen nødvendige virkemidler for å skape interesse, engasjement, motivasjon og læringsutbytte.

3.2 AKTIVITETSPRINSIPPET

Aktivitetsprinsippet omhandler flere deler av gjennomføringen av treningsøkter, både øktens oppbygging og progresjon, typen kommunikasjon og tilbakemeldinger som gis underveis i økten, og også noen organisatoriske utfordringer for treneren:

• Bruk tiden effektivt. Kom raskt i gang med treningen, unngå lengre pauser underveis fordi man må sette opp nye øvelser (arbeidsfordeling mellom trenere), vær kort og konkret i forklaringer og tilbakemeldinger, tren tiden ut.
• Organiser slik at det blir flyt i aktivitetene og gjerne en rød tråd gjennom økten som ikke krever de alt for store organisatoriske endringene.
• Unngå stillestående køer.
• Pass på at ingen melder seg ut og passiviseres.
• Bevisst forhold til hvilke gruppestørrelser og -inndelinger som er hensiktsmessige.
• Bruk ballen i så mye av aktiviteten som mulig.

La spillerne være i aktivitet så mye som mulig av en økt! Desto mindre treningstid laget har, jo større del av tiden bør brukes til praksis. Høy aktivitet betyr at spillerne er aktive både kroppslig, mentalt og sosialt. De er «til stede» i økta med hele seg. Da er potensialet for læring størst.

Aktivitetsprinsippet stiller krav til god organisering. Om en har mange spillere i gruppa kreves det mer enn én trener for å holde aktivitetsnivået oppe. Ved å ha flere trenere og andre hjelpere til å holde styr på aktiviteten, vil kvaliteten i aktiviteten bli høyere. Dersom ansvaret er klart fordelt, kan både medtrenere og foreldre være til god hjelp.

Aktivitetsprinsippet har også betydning for hvor mye og hvordan treneren bedriver veiledning på feltet. Tenk nøye gjennom hvor ofte du skal bryte av aktiviteten for å forklare eller gi råd. Spillerne lærer først og fremst av sin egen aktivitet, og må få tid nok til å praktisere. Prøving og feiling er avgjørende for å utvikle ferdighet. Noen tips kan være:

• Treneren kan veilede spillere individuelt uten å stanse aktiviteten for de andre
• Veiledningen foregå underveis mens treneren vandrer rundt på feltet.
• Treneren kan tydeliggjøre noen fokusområder i forkant av økten, så utøverne også har mulighet til å ha fokus på disse selv underveis i treningsøkten.
• All tilbakemelding trenger ikke å foregå i plenum – ofte er direkte veiledning til den det gjelder like eller mer virkningsfullt.

3.3 SPESIFISITETSPRINSIPPET

Spesifisitetsprinsippet omhandler først og fremst å skape likhet mellom trening og konkurranse. Det vil si at bruken og utviklingen av ferdigheter i treningssituasjonen, skal være overførbart til å håndtere de kravene kampen stiller til våre utøvere og lag. Dynamisk systemteori beskriver et system som et komplekst fenomen, som inneholder mange samhandlende komponenter (medspillere og motspillere) og frihetsgrader (valg som skal tas). Begrensninger tilknyttet utøveren, oppgaven og miljøet, bidrar til at utøvere bruker persepsjon i hver enkelt situasjon, for å komme frem til riktig handling (Davids, Button & Bennett, 2008). Basert på denne tilnærmingen vil man på trening forsøke å gjenskape kamplike situasjoner, og det forutsetter en kombinasjon av valgmuligheter, medspill og motspill. Dette bidrar til at situasjoner aldri er helt like og forandrer seg underveis, og spillere må handle basert på informasjon omgivelsene gir dem. Gjennom medspill, motspill og valgsituasjoner er situasjoner aldri like, og dette skaper variasjon i forhold til handlingsvalg og handling for spillerne. Dette kan beskrives som «repetisjon uten gjentagelse». På denne måten ivaretar store deler av treningen også kampens/konkurransens iboende karakteristikker, som skal bidra til at utøvere er i stand til å gjenkjenne og løse utfordringer som oppstår i kamper. Noen praktiske implikasjoner:

• De fleste treningssituasjonene bør inneholde elementer som medspill, motspill og/eller valgsituasjoner.
• Det er viktig å huske på at disse elementene ikke bare blir ivaretatt ved å spille håndball i ulike situasjoner, men også ivaretas i lekpregede aktiviteter på en naturlig måte.
• Medspill, motspill og valgsituasjoner bør prege både den individuelle og kollektive utviklingen til enkeltindivider og lag.
• Valgsituasjonen kan ha ulik grad av kompleksitet, fra fritt spill på full bane, ned til enkle valgsituasjoner (skyte eller spille inn, hvilken finte som er hensiktsmessig i en situasjon).

 3.4 JEVNBYRDIGHET

• Jevnbyrdighet betyr at man tilstreber å skape jevn motstand i både kamp og trening
• Differensiering og jevnbyrdighet er vårt fremste virkemiddel for å skape trygghet og en god balanse mellom mestring og utfordring.

I håndball vil jevnbyrdig motstand fremme både mestring og ferdighetsutvikling. Om vi spiller mot noen som er langt bedre enn oss, oppleves lite mestring siden vi sjelden får til det vi prøver på. Er vi på den andre siden totalt overlegne vår motstander, er det alt for lett å få til det vi prøver på. Det kan gi mestringsfølelse, men fører i liten grad til læring og utvikling. Jevnbyrdighet mellom lagene gir begge parter en bedre tilpasset utfordring. Spillerne må gjøre sitt beste for å få det til – men det er ikke gitt at de lykkes. Betydningen av jevnbyrdighet gjelder både på lags- og på individnivå: om motstanden er hensiktsmessig tilpasset, gir det de beste betingelsene for læring og utvikling.

Trenere kan overføre dette til treningsfeltet: Hvordan skape jevnbyrdig motstand i spilløvelser? Hvordan balansere forutsetninger og utfordringer når vi trener på delferdigheter? Hvordan differensiere på ulike måter slik at den enkelte og gruppa møter omgivelser som er godt tilpasset spillernes bakgrunn? Husk at håndballspill dreier seg om å mestre motstand. En av trenerens utfordringer er derfor å skape jevnbyrdige spill–motspill-situasjoner på feltet.

Å møte jevnbyrdig motstand i serie- og turneringsspill er like viktig som i treningssituasjonen. I barnehåndballen gjelder det å lage jevnbyrdige lag innad for å møte jevnbyrdig motstand i seriespillet. Mange kretser har åpnet opp for å melde på lag i seriespill etter nivåene «nybegynnere», «trent litt» og «trent mye». Dette gir i utgangspunktet bedre forutsetninger for at kampene blir jevnbyrdige. Alle retningslinjer kan misforstås, bevisst eller ubevisst. Forutsetningen for at ordningen skal fungere etter intensjonen, er at klubbene lager jevnbyrdige lag i egen klubb, for så å finne rett nivå i seriespillet.

3.5 DIFFERENSIERING

Differensiering eller hensiktsmessig forskjellsbehandling handler om å tilrettelegge treningen ut fra spillernes ønsker, motivasjon, interesse, modning og forutsetninger. Differensiering kan brukes som et hensiktsmessig verktøy på områder som vanskelighetsgrad, treningsmengde, type veiledning og gruppeinndeling. Utøvere lærer ikke med samme hastighet eller ved å bli stimulert likt. Derfor må differensieringen være dynamisk, basert på faktorene nevnt ovenfor, og ikke statisk gjennom fast differensieringspraksis. Dette er den viktige forskjellen på differensiering og seleksjonspraksis. Det eneste som skal være likt er oppmerksomheten/oppfølgingen som over tid blir gitt hver enkelt utøver.

Vi skiller mellom flere måter å differensiere på i klubben:

• Differensiert tilbud (klubbdifferensiering): Et differensiert tilbud fra klubben basert på spilleres motivasjon, ønsker og behov, men aldri basert på spilleres ferdigheter.
• Organisatorisk differensiering på feltet i treningen. For eksempel hvilke posisjoner som er aktive i ulike øvelser, basert på øvelsens hensikt.
• Pedagogisk differensiering på feltet. Alle spillere og trenere er ulike, derfor må også kommunikasjon tilpasses på en hensiktsmessig måte.
• Se egne regler for hospitering.
• Seleksjon: I enkelte konkurransesituasjoner er en seleksjon ikke til å unngå, særlig fra 16 år og oppover. Trenere skal avklare tydelige seleksjonskriterier for de konkurransene dette gjelder, før sesongen starter.

3.6 HOSPITERING

Hospitering er en type differensiering, og brukes som et verktøy for å gi enkeltspillere et utvidet tilbud i sin treningshverdag. Denne muligheten for differensiering skal bidra til at spillere som er langt fremme i sitt utviklingsløp, blir stimulert på arenaer som gir dem nye utfordringer, og bidrar til å tydeliggjøre hva som kreves for å utvikle seg videre som håndballspiller. Hospitering skal oppleves som en belønning og en oppnåelse, og skal ikke bare belønne håndballferdigheter relatert til tekniske eller taktiske momenter, men også de som på en særlig god måte viser holdninger og verdier som er gjeldende i klubben. For å skape en hensiktsmessig hospiteringsordning, har klubben satt noen grunnleggende regler for denne type differensiering:

• Hensiktsmessige holdninger og verdier er grunnmuren i all spillerutvikling i IK Junkeren. Alle spillere som får tilbudet om å hospitere, skal over tid ha vist gode holdninger og verdier relatert til sin utvikling som håndballspiller. Dernest teller spillerens idrettslige ferdigheter.
• Hovedregelen er at økter der spillere hospiterer i så stor grad som mulig skal erstatte en av øktene spilleren har med eget lag, og ikke utelukkende er i tillegg til øktene spilleren har med eget lag. Dette handler om en hensiktsmessig totalbelastning.
• Før en spiller hospiterer, skal trenerne på laget spilleren spiller på, og laget spilleren skal hospitere hos, kommunisere med hverandre at dette passer for begge parter. Denne kommunikasjonen skal finne sted, før spilleren informeres/spørres om muligheten til å hospitere.
• Dersom flere spillere på et lag fortjener muligheten til å hospitere, skal det være en hensiktsmessig rullering på hvem som hospiterer. Dersom trenerne ikke blir enig om hvordan en slik rullering skal se ut, skal sportslig utvalg involveres.
• Eventuelle konflikter relatert til hospitering mellom lag, skal tas opp med sportslig utvalg.

Trenere, spillere, ledere og foreldre i IK Junkeren skal kjenne til innholdet i begrepene differensiering og hospitering, og også hospiteringsreglene.

3.7 DEN GODE LAGSPILLEREN

Spillerutvikling står sentralt i IK Junkeren sin utviklingsfilosofi. Likevel står utviklingen av mennesket enda sterkere. Uavhengig av ambisjonsnivå, ferdighetsnivå eller varighet på engasjementet i IK Junkeren, skal vi ha som mål at alle menneskene vi møter på veien, utvikler noen holdninger og verdier som kommer godt med på andre arenaer i livet. Vi tror på det å utvikle hele mennesket, ved å være bevisst på «den gode lagspilleren», og jobber etter filosofien:

«Noen skal bli håndballspillere, alle skal bli folk»

3.8 INTERN TRENERUTVIKLING

IK Junkeren skal legge til rette for at klubbens trenere har en arena og et forum som kan være til hjelp i deres hverdag som trenere på ulike nivåer. Det er klubbens hovedtrener som er ansvarlig for utviklingen og oppfølgingen av dette forumet, og struktureres på følgende måte:

• 2-4 fysiske samlinger for klubbens trenere i løpet av sesongen. Disse samlingene skal ta utgangspunkt i aktuelle temaer relatert til læring, utvikling, coaching, pedagogikk og trenings- og konkurranseprosessen.
• Et digitalt forum som muliggjør kommunikasjon mellom klubbens trenere i hverdagen, hvor aktuelle problemstillinger, spørsmål og faglig innhold kan deles mellom trenerne.

3.9 DOMMERUTVIKLING

Det vil alltid være et kontinuerlig behov for dommere, og det er klubbenes ansvar å rekruttere dem og skape et godt dommermiljø. Det er kretsens oppgave å gi dem utdanning gjennom kurs.

IK Junkeren ønsker å rekruttere flest mulig og beholde disse lengst mulig. Dommere med ambisjoner skal også gis utviklingsmuligheter.

IK Junkeren skal ha en dommeransvarlig, som følger opp og legger til rette for alle dommere i klubben. Rollebeskrivelsen til dommeransvarlig kan sees i klubbhåndboken, og hvem som innehar rollen finner du på klubbens nettside. 

Det er flere fordeler med å etablere et stort og godt dommermiljø i klubben:

• Femmer- og sjuerkampene dømmes av skolerte dommere
• Dommerne vil skolere lagene på regelsiden
• Oppgaven med å skaffe dommere til kampene blir lettere
• Lagledere/trenere trenger ikke dømme, og kan konsentrere seg om å lede laget sitt
• Turneringer som klubben arrangerer dømmes av skolerte dommere i dommerdrakter
• Klubben kan slippe unna gebyrer for manglende antall dommere

Med visse aldersbegrensninger kan alle som ønsker starte som klubb- eller rekrutteringsdommer. Som klubbdommer kan en dømme kamper i egen klubb (opp til og med 12 år), mens en som rekrutteringsdommer settes opp som dommer i kamper i kretsen (13 år og oppover).

Alle dommere i IK Junkeren skal ha dommerkontrakt. Denne skal innbefatte forpliktelser for begge parter. I klubbhåndboka finner man informasjon om dommersatser og dommerutbetaling.